Ung for siste gang - derfor!

Med ung for siste gang, ønsker jeg å se på mulighetene man har i denne livsfasen, ikke fysisk forfall. Jeg har aldri hatt noen kriser av typen 30, 40 eller 50-årskrise, med unntak av noe MC-greier rundt de 40, men å runde 60 for et par-tre år siden ble noe annet.... Og ja da, man merker alle tegn på at man ikke er så ung lenger, sånn rent kroppslig, men i sinnet kjenner jeg meg fortsatt ung, og frustrert - ikke over fysisk nedtur, men frustrert over alt det jeg har utsatt til nå, alt som skulle vært gjort utenom business, som det aldri ble tid til, og som ligger i sinnet, som en latent trykkoker. Det er denne frustrerte optimisten og lykkelige «unge» sjelen som nå skal få sitt utløp, og da er man ikke gammel for første gang, men ung for siste.

Jeg har vært utrolig heldig så langt i livet, selv om det langt fra bare har vært solskinn. Jeg har MYE å være takknemlig for. Jeg kunne levd mer ekstravagant, kunne vært mer «en av gutta», men det har passet meg godt å være mer midt på treet, og ha anledning til å danne grunnlag for å «frike ut» litt nå som alt på en måte er på plass i livet. Da er det bare om å gjøre å overleve.... og å gjennomføre.

Jeg liker å tenke på at det fortsatt er muligheter - til å lære noe nytt, skape noe nytt, nyte livet og mye annet, som jeg har drømte om i ungdommen - den første. Utfordringen er vel å dempe den grinete gamle gubben som er i ferd med å feste grepet lang der inne, og det er faktisk mulig. Jeg må bare la en del av vår tids mediebilde seile sin egen sjø, mens jeg tar med kjæresten og seiler på vår sjø.