Hvem er til for hvem?

Den lille notisboken 

Gjennom mesteparten av mitt voksne liv, har jeg tenkt at nå må jeg begynne på den lille notisboken, og nå i mer enn voksen alder, kan jeg konstatere at den fortsatt er et fantasifoster. Men tanken var god, boken skulle være med meg over alt, og skrives i hver gang det skjer noe «forskrekkelig galt» fra politisk hold, gjerne knyttet til sløsing med offentlige midler. Tallfestes skulle det også, slik at man hvert år, hvert tiår etc. kunne oppsummere sløsing, overskridelser, feilinvesteringer, og generelt feil bruk av skattebetalernes midler.

Men livet har fart forbi, med mye jobb og forpliktelser, og boken ble aldri påbegynt, synd men sant. Nå har vi jo offentlige kommisjoner og andre instanser, som skal gjøre denne jobben liksom, passe på pengene våre, men de er jo drevet av det offentlige. Godt vi har journalister og politikere (trodde aldri jeg skulle si det) som passer på, men likevel er det langt igjen til min lille notisbok på innerlomma. Den skulle dokumentere sløseriet, sett med en vanlig skattebetalers øyne, en som ikke er ekstrem på noen måte, bare prøver å leve et normalt liv.....og undres over sider ved det offentlige Norge.

Nå i ettertid er det kanskje bra notisboken ikke ble noe av, den hadde i alle fall est ut til å bli ganske stor og uhåndterlig, skulle man fått med alt.... Norge er jo blant verdens rikeste land, et av verdens beste land å leve i, men også et land som kanskje har tatt «Det er typisk Norsk å være best» litt for langt. Alt skal være så utrolig bra her, og vi skal skinne som et eksempel til etterfølgelse for hele verden, for alle ser jo på oss, bortsett fra alle de som tror Norge er hovedstaden i Sverige da, og dem er det mange av.

Har vi glemt hvem som er til for hvem?

Uansett (nesten) hvor man står politisk, kan vi være enige om at vi har et offentlig Norge, som skal være til for oss som bor her oppe i steinrøysa, og sørge for at vi har en viss grad av levestandard og trygghet som borgere av Norge - det burde jo være et Non-Profit-foretak....eller? Så har vi et privat næringsliv, som lever i et marked med fri konkurranse. Her er det «lov» med skyhøye lederlønninger, grov inntjening og kjempevekst, om de som driver dette klarer akkurat det. Klarer de det ikke går det jo ofte åt skogen.

Derfor blir det store flertall av bedrifter balanserte, sunne arbeidsplasser og bidragsytere til fellesskapet. Men altså; Noen gjør kjempesuksess, som regel fordi de vinner frem med produkter alle vil ha. Liker vi det ikke, kan vi bare la vær å handle deres produkter. Altså et ganske velfungerende marked, om man ser bort fra uetisk forretningsdrift, som selvsagt forekommer.

Så kommer vi til sakens kjerne, det offentlige Norge. De som skulle gå foran med et godt eksempel, og samtidig tjene sitt folk ?!? Hvor etisk korrekte er de, med praktbygg og ekstravaganse på skattebetalernes regning. Hvor er gode tanker om edruelighet og gjenbruk i det offentlige Norge? Er vi kommet dit at AS Norge har blitt mer kommersielt og markedsstyrt enn næringslivet? Vi er i alle fall på god vei dit, la meg bare nevne et par eksempler som skaper undring i disse tider:

Vi har et NAV, som skal sørge for økonomisk støtte til folk der politikerne mener det er riktig med det. Et godt eksempel er den så omtalte fedrekvotefellen. Etter mange år med likestilling fra politisk hold, får vi også mer likestilling i samfunnet, bl.a. ved at flere fedre tar ansvar for barn, og er hjemme med de minste. Da skal de selvsagt ha permisjonspenger på lik linje med mor (likestilling), men så er det slik at det er veldig lett å overse en søknadsfrist (det har hundrevis gjort). Da blir man straffet av NAV, og de mange moderne fedre som har satt jobben på vent og bidratt hjemme, blir straffet.

Straff er kanskje greit nok når frister ikke overholdes, men at straffen er beslagleggelse av HELE permisjons-beløpet er vel egentlig i beste fall et ran? Når jeg parkerer bilen, og ikke betaler nok for parkeringen, blir jeg jo straffet med en bot, men jeg blir jo ikke fratatt HELE BILEN, med beskjed om bare å gå og kjøpe en ny bil?

Spørsmålet blir da, er NAV til for folk, eller er folk til for et NAV, som har som hovedmålsetning å slippe å tjene folk flest, slippe å gjøre det de skal? Har NAV et spare-budsjett de må nå? Det har de sikkert... Nå har vi jo heldigvis trygderetten da, som skal sørge for rettferdighet, i beste fall for dem som har ressurser til å prøve å kjempe mot NAV, men så er vel trygderetten en del av NAV også da - for sikker hets skyld.

Den andre og mye mer populære saken, er strømprisene. Vi er i gang med det grønne skiftet, og alt skal gå på strøm, ren strøm. Vi bor i et kaldt land, og kjøper el-biler som aldri før, prøver å gjøre alt som forventes av gode borgere for å forurense minst mulig, men vi skal vel fortsatt kunne ha det komfortabelt hjemme? Vi skal vel fortsatt kunne dra på hytta eller besøke familie eller komme oss på jobb, uten å være med å finansiere en overskudds- og lønns-bonnansa hos selskaper med statlig eierskap, som vi faktisk er nødt til å handle hos. Eller skal vi velge å avstå fra å handle her, og heller fryse oss gjennom vinteren, slik mange Nordmenn måtte gjøre under krigen - snakk om velstands-utvikling!

Og her, som i fedrekvotesaken (og MANGE andre saker), er det et stort antall forklaringer på hvorfor..... Eksperter og utvalg og politikere med flere forklarer og forklarer, om historikk og sedvane og jus og økonomiske modeller og jegvetikkehva. Saken er jo den at folk flest gir blaffen i disse forklaringene, vi ønsker bare at det offentlige sørger for en viss rettferdighet og en viss forutsigbarhet for oss som bor her i landet, samt at det offentlige Norge er til for oss, og ikke omvendt. Er ikke det greit nok? Jeg bare spør, her jeg sitter og undrer meg, også over at jeg aldri kom i gang med den lille notisboken.

Ung naiv gamling.