Slow living

Jeg har nylig lest boken «Slow» av Carl Honorè……, og den traff meg midt i hjertet. Den handler om en internasjonal bevegelse som prioriterer ro og harmoni i tilværelsen. Livene våre er så aktive og fulle av underholdning og informasjon, at opplevelsen av selve livet lett kan komme til å gå upåaktet hen. Det er synd, for det er jo kun det ene livet vi har her på jorda som i så fall glir unna. Jeg vet jeg har vært inne på dette før, og ved nærmere ettertanke gjennomsyrer dette mye av mine «senere» holdninger.

Slow living handler ikke om latskap, men om å ha en meningsfylt hverdag, gjøre færre ting grundigere, i roligere tempo og dermed oppnå et bedre utkomme. Det handler om å være til stede, skru av autopiloten og ta seg tid til refleksjon. Ved å handle i riktig tempo, vil man oppleve at livet blir rikere, både på jobb og i fritid. Og, det er jo så forbasket viktig å leve selve livet, ta det inn, ikke la oss gli anelsesløse av gårde på en bølge av tilrettelagt aktivitet og underholdning.

Kreativitet blomstrer best i et liv med ro og harmoni, mens Fomo sees på som en «sykdom» av Slow living-tilhengere. I riktig gamle dager var nok Fomo noe positivt, folk fikk med seg mye og levde innholdsrike liv, men i dagens samfunn, hvor «tilbudet» er enormt, kan Fomo rett og slett være skadelig. Man kan jo bare tenke seg et liv foran TV'en 24/7 for ikke å gå glipp av noe - da er det ikke mye tid igjen til å leve egne liv.

Her kommer noen eksempler på enkle valg vi kan ta: Lese boken, eller se filmen? Nesten uten unntak får man mere ut av å lese boken. Det tar lengre tid, du styrer takten selv, og kan ta inn alle detaljer, skape det visuelle ved hjelp av fantasien. Et tips som nevnes av C.H. er å lese en time eller to, for så å lage noen notater om opplevelsen. Da tar det enda lengre tid å ta inn historien, og opplevelsen blir enda større.

Velger man filmen er man prisgitt dennes takt, og får alt presset inn på «rekordtid». Men, bevares – man skal selvsagt se film også, bare ikke glemme å lese. Når man ser en god film, gjerne på kino, er det dessuten viktig å bruke tid i etterkant, til å fordøye, diskutere og kanskje skrive ned hva den ga, og er den verd det – se den om igjen. En god film kan også sette fantasien i sving, og dermed bli en stor og meningsfull opplevelse. «Det er jo alle TV-seriene som er en forbannelse, sammen med alt man bare MÅ ha med fra sosiale medier».

Et annet eksempel er musikk. Klassisk musikk, hevdes det, gir en mye større opplevelse når den fremføres i rolig (opprinnelig) tempo. Det har faktisk vært en klar tendens opp gjennom historien at dirigenter og virtuoser setter opp tempoet på klassiske verker, kanskje for å imponere med sin velutviklede tekniske prestasjon. Dette ser vi enda tydeligere i moderne musikk, mer og mer fart og imponerende (?) spilleteknikk. Stemningen og det musikalske uttrykket kommer i annen rekke. Slow living-entusiaster hevder dette, og jeg er i stor grad enig. En lytteopplevelse skal gi noe til sjelen, sette fantasien i sving, ikke bare imponere.

Fastfood kontra god hjemmelaget mat, er også et godt eksempel på forskjellen mellom «fast» og «slow living». Vi vet alle at den hjemmelagde maten er sunnere, men er vi bevisst at den lange prosessen med å handle, forberede, lage og nyte et måltid, gjerne sammen med noen, og i alle fall sittende ved et bord, har en enorm opplevelsesverdi. Motsatsen blir jo å lesse innpå en burger, stående på en bensinstasjon på vei fra det ene til det andre. Mett blir man jo, men det er også alt.

Selv ser jeg klarere og klarere at tiden er der for å brukes langsomt. Jo mer jeg stresser og får tid til MYE på kort tid, jo fortere forsvinner tiden for meg. Når jeg derimot bruker tiden, lever den og opplever og gjør ting i ro og mak, får jeg så mye mer igjen, og tiden føles mer som en «uendelig» ressurs. Også innen læring ser Slow-bevegelsen det som et viktig element å bruke tid. Studere grundig og dedikert, og ikke presse mest mulig gjennom på kortest mulig tid. Først da får man god livslang læring.

Et siste, etter min mening veldig godt eksempel er jo et glass god vin som skal nytes. Du kan igjen ta et valg: Beundre fargen, kjenne på aromaen, nyte vinen i lange gode slurker, kjenne på ettersmaken, og virkelig få med alt det en god vin har å by på, gjerne med tilhørende mat. Alternativt kan man «hive innpå» for om mulig å komme raskere til rusfølelsen eller spare tid, men hvor blir det da av den gode opplevelsen? Slow living handler altså om livskvalitet og god helse, så vel fysisk som psykisk.