"Skikk og bruk"

Hvorfor er jeg så patetisk og snakker om ung - ung for siste gang? Jeg er jo langt fra ung, bortsett fra i sjela, den er ung, og det hjelper. Det er kanskje mye takket være John Lennon & Co, som skapte en kulturell revolusjon for oss som var unge for første gang på 60- og 70-tallet (og egentlig alle etter det), en langt større og mer vidtrekkende revolusjon enn vi egentlig tenker på i det daglige. Denne revolusjonen er jo basert på mye av de samme prinsippene som Kardemommeloven faktisk - det viste seg nemlig helt ufarlig med et etterlengtet «frislipp» av formalitetene, eller skikk og bruk om du vil.

Dessverre fikk den i liten grad tilbakevirkende kraft på generasjonene før oss (som fortsatte sine liv som «gamle»), og fikk heller ikke fotfeste i alle kulturer på kloden, men likevel i mange.....og for oss som fikk den med oss, oss har den fulgt opp gjennom livet - og gjort det enklere å leve, enklere å møte hverdagen og andre mennesker - selv om det ofte høres ut som vi har det mye verre nå. Men det har vi ikke, om man ser bort fra mediebildet, som jo klart og tydelig forteller hvor vanskelig vi, og ikke minst de virkelig unge har det i dag... de skulle prøvd å leve opp til standarden i hjemmet og på skolen på 60-tallet, huttetu, det hadde blitt mye syting på sosiale medier, men det fantes jo heldigvis ikke den gangen.

Vi har et mye åpnere samfunn, enklere kommunikasjon, mer empati, åpenhet rundt de som ikke er «som alle andre», mer kjærlighet, og ikke minst et mye mer avslappet forhold til autoriteter. Større rom for individualitet rett og slett. Og jeg tror, eller er snarere overbevist om at mye av denne positive endringen i samfunnet stammer fra flowerpower eller sex, drugs and rock'n'roll om du vil. Det må ikke være så forbanna seriøst der ute, det er lov å tenke fritt. Den tiden da lensmannen, presten og doktor'n var folk man ikke turte å se i øynene er definitivt forbi. (Selv om enkelte politiske retninger - østover ikke minst - synes å strekke seg etter dette gamle moralistiske idealet...)

Det har vært veldig tydelig å se, både på foreldre og ikke minst besteforeldre. De representerte konformitet og respekt for autoriteter på et helt annet plan enn vi gjør i dag. Man behøver ikke gå lenger enn til å se på kles-stilen - så fort man ble et voksent og ansvarlig menneske, kom de formelle antrekkene på, med nystrøkne skjorter og slips etc. - ikke bare for advokater og økonomer, men så å si alle - litt avhengig av situasjon så klart. Hadde bestefar kommet i bursdag, med jeans, T-skjorte og en enkel stilig jakke den gangen, hadde han blitt stemplet som gal, i dag er jeg gjerne bestefar i bursdag med det antrekket. I de aller fleste yrker har det også skjedd mye i klesveien, og graden av formalitet. Det har blitt så utrolig mye enklere, spesielt med kommunikasjonen, og takk for det.

Med denne «likegyldigheten» som vi har annektert, kom altså fremveksten av mye større toleranse. Toleranse for folk som er annerledes, vil annerledes, eller rett og slett bare er født sånn, og det gjør jo samfunnet vårt adskillig bedre enn det var, og er i andre deler av verden. Deler av verden som ligger langt bak - med tanke på medmenneskelighet, empati og toleranse. Samfunn som fortsatt i for stor grad bygger på respekt for autoriteter. Noe for mediebransjen dette, og våre utenriks-politikere som liker å være best i verden... Ta gjerne utgangspunkt i Egner igjen, han prøvde jo å formidle dette, lenge før vår medieverden så dagens lys...