Pekefingerbonansa

Er det bare meg, eller er det flere som begynner å bli drittlei alle pekefingrene? Jeg lever bevisst som ung for siste gang – siste del av livet, der jeg kan utfolde min livsglede, og som tidligere beskrevet, er jeg ikke så opptatt av at alt skal være så perfekt lenger. Det er livskvalitet her og nå som betyr noe, og så kan man jo bruke et hav av tid på å beskrive hva det er, og det kommer jeg sikkert tilbake til (utover det jeg tidligere har beskrevet).

Nå skal jeg derimot ytre meg litt om hva det definitivt ikke er: De drøssevis av irettesettende pekefingre som rettes mot oss fra alle kanter, hver j…. dag. Ikke skal vi ditt og ikke skal vi datt, og jeg begynner å få nok. Mer enn nok. Jeg er jo en gammal stabeis, men har forsøkt å leve etter regelen «alt med måte». I senere tid (les etter jobb) er sunt og variert kosthold, daglig trening og mosjon, samt fornuftig måtehold på det meste, det som gjelder, så hva er problemet. Hvorfor opplever jeg til stadighet at noen påpeker at jeg gjør store feil i livet?

Jo, det må jo være alle synserne der ute, alle som boltrer seg på sosiale medier og andre kanaler, og tuter oss ørene fulle om hva vi bør og ikke bør – og det er definitivt mest av det siste. Hva med fred i sjelen og et positivt syn på livet? Er det mulig, når tusenvis av pekefingre gir oss dårlig samvittighet for «alt» vi gjør «hele tiden»? Det virker som det er mest yngre mennesker (under 50?) som står for dette, ofte sinte unge mennesker. Det virker som de enten har et stort behov for å tilhøre og forkynne en isme, eller rett og slett bare statuere for omverdenen hvor fremragende de er, men hvem faen tror de at de er?

Og dette er jo et spørsmål jeg har stilt meg selv, og synes alle bør stille seg selv fra tid til annen, og forhåpentlig se at vi ikke er så forbanna viktige og evigvarende som vi kanskje tror tidlig eller midt i livet. Så hva gjør vi som er dritt lei alle pekefingrene? Jo, vi tar på oss briller og hørselvern med pekefingerfilter og suser videre i livet…..eller? Nei da, det går ganske greit å skille gode råd fra dårlige, det er bare blitt så MYE av det, at det tar jævlig mye tid og oppmerksomhet, som kunne vært brukt på å sette pris på livets lyse sider i stedet.

Vi bør jo fokusere på hvor heldige vi er som lever i Norge i 2024, og som jeg sier til kjedsommelighet; Leve etter Kardemommeloven. Kanskje bør vi i tillegg sette opp et takknemlighetsregnskap, rett og slett en liste over hva som gjør livet vårt bra, sett med takknemlighetsøyne. For min del kan jeg nevne i fleng: Mulighetene jeg har fått i livet, trygghet og fred (lokalt), kjæresten, barna, barnebarna, naturen, musikken, og evnen til å sette pris på alt dette, og så MYE mer. Jeg får prøve å raffinere denne listen hver gang jeg irriterer meg over alle bedreviterne med pekefingeren høyt hevet mot alle og enhver, så blir det mindre irritasjon og mer god livskvalitet.