OBS OBS - Pendelen svinger !

Verden går fremover, eller? I Norge i hvert fall... eller? På noen områder mener jeg, tenk på utviklingen innen medisin for eksempel, vi blir jo stadig bedre.

Men på andre områder har vi kanskje sett toppen, pendelen har kanskje snudd allerede, og er på vei tilbake. Vi er kanskje i ferd med å bli altfor rike og vellykkede! Et sted går jo «genser'n». Både på offentlig og privat side er det om å gjøre at alt skal se ut som et glansbilde. Et glansbilde som i stor grad nøres opp under på sosiale medier, og etter min mening skaper MYE unødvendig uro i samfunnet, en uro vi ikke har råd til, hverken økonomisk eller menneskelig.

Se på ungdommen, det har aldri vært mer psykiske problemer blant unge. De har det jo så vanskelig i dagens Norge, og det får de i alle fall høre flere ganger om dagen på riksdekkende radio, og i gud vet hvor mange sosiale kanaler - ikke rart mange får problemer. Det stilles altfor høye krav til ungdommen nå. Da vi var unge, på 60- og 70-tallet var ikke det der et tema engang. Det ble stilt krav, de fleste gjorde det som måtte til, og de aller fleste greide seg rimelig bra. Nå derimot, med alle de ordningene som skal sørge for alle, er problemene større og mer utbredt enn noen gang. Oppfordrer vi våre unge til å bli sytere, i stedet for å gjøre sitt beste? Jeg bare spør. Jeg mener, i og med at alt er blitt så mye bedre, er det jo merkelig at disse problemene er økende. Noe er jo galt.

Og i arbeidslivet likedan. Arbeidernes kamp raser videre, som på 50-tallet, og vi finner stadig nye (dyre) saker å kjempe for. Vi er så redd for ikke å løse alle problemer for alle, at alt av problemer blir så fokusert at det snart er bedre å tilegne seg et problem og bli med på syting og klaging, enn å gjøre noe produktivt i eget liv. Jeg har stilt spørsmålet før; Hvem er til for hvem? Det offentlige Norge er til for sine innbyggere, det er klart, men det er innbyggerne som er samfunnets bærebjelke, som skal være med å skape verdier, skatte til fellesskapet og selv sitte igjen med nok til å leve et godt liv. Og la meg si det med en gang, de som står på MYE skal selvsagt belønnes for det, og de som vil leve mer avslappet får klare seg med mindre.

Spørsmålet er bare: Hvor stor velstand trenger vi? Må vi betale statsansatte millionlønninger for å få gode nok ledere, eller er det en illusjon? Behøver enkelte årslønner som for andre hadde vært nok til et helt liv, med god levestandard - på skattebetalernes regning? Må vi ha El-Porsche alle sammen for å bli lykkelige? (det ser sånn ut på veiene for tiden), men det er jo feil. Det vi trenger mer av er «ting» som:

• TID - tid til å høste noen frukter, tenke over livet, være til stede i det og nyte naturen rundt oss og våre medmennesker, bare ikke til å fundere på alle tenkelige problemer vi kan ta til oss.
• KJÆRLIGHET, - Kjærlighet til nettopp livet, naturen og medmenneskene, på skolen, på jobben og hjemme, bare vi ikke tror at den finnes best i fora som Paradise Hotel og dets like.
• HARMONI I LIVET, og det kan heller ikke kjøpes for penger. Det er tid til refleksjon, positivitet og takknemlighet for det vi har, som skaper det, ikke verken Naked Attraction eller El-Porsche.

Det er i alle fall viktig å se fremover, så vi ser når pendelen kommer i retur. Ser vi oss et øyeblikk tilbake, kanskje for å prøve å se om vi hadde det bedre før, risikerer vi jo å få pendelen i bakhodet, og det vil vi jo ikke. Roger Waters fra Pink Floyd tok dette opp på en fantastisk måte med albumet «Amused To Death» allerede i 1991 - sett av litt tid og lytt til den - den er skremmende riktig. Jeg tror dessverre pendelen er på retur, så følg med, den er tung og farlig. Den inneholder jo vekten av både overforbruk, pandemi og krig, som vi kanskje burde ha lært noe av, men det gjorde vi visst ikke...