Modellbygging

Modellbygging - både morsomt og kreativt

For en båt-entusiast som meg, har modellbygging, og da spesielt av eldre fartøyer, alltid interessert meg. Problemet er at det tar tid, mye tid, og er selvsagt helt uviktig (?!?) Eller, er det det? Det å planlegge, og tenke ut detaljer, for så å utforme ideene er en slags meditativ greie, eller en rus om du vil. Rus i den forstand at aktiviteten fortrenger andre (les vonde) tanker, og gir euforisk lykke når ting fullføres, og funker. Prosjektet det er bilde av her, har en gøyal historie.

På besøk hos en tidligere kollega, for 15 år siden, fikk jeg øye på et to meter langt stålskrog, rustent og utbrent i en garasje full av alt annet enn bil. Skrogets linjer var umiskjennelige, og appellerte umiddelbart til min sans for gamle skip. Kollegaen kunne imidlertid fortelle om sine egne planer for restaurering og gjenoppbygging, hvorpå jeg sukket; OK, si fra når du gir opp. Det der er et drømmeprosjekt.....selv om det så ut som bare skrot.

Et par år senere kom kollegaen til mitt 50-årslag, med skroget som medbragt gave. Han hadde gitt opp, jeg ble overlykkelig. En del av dampmaskinen (som hadde satt fyr på hele stasen?) ble raskt pusset og satt i stand, før hverdag og stress tok meg. Da jeg trådte ut av arbeidslivet våren 2021 hadde stålskroget stått i kjeller'n urørt i over 12 år. På de månedene som har gått siden det har det skjedd mye med "skipet", så om arbeidstakten nå opprett-holdes er det nok ferdig om en 4 - 5 års tid, og det er hysterisk morsomt å holde på. Ikke noe stress, bare sunn og helt unyttig kos og avkobling. Fortsettelse følger, under "kreativt".