Kjærlighet og tro 1

Prins Kaspian, en vakker ung gutt, veldig ung, som utvikler seg i en meget positiv retning, takket være de allmektige, hans foreldre. Prins Kaspian er utrolig privilegert, og vokser opp i et godt hjem, med trygghet, kjærlighet og omsorg fra ressurssterke foreldre. Han er bare fire år, med trassalder og alt, men også godhet, empati, famlende kjærlighet og undring. Som så gammel ungdom som jeg er, er det helt utrolig å være vitne til denne fremveksten av et nytt menneske, som lærer og lærer HELE tiden.

Prinsen spurte en dag sin mor - min datter - den allmektige, for foreldre er jo det i den alderen, en rekke spørsmål, om hvorfor ditt og hvorfor datt. Den allmektige svarer fornuftig og pedagogisk, og er i stor grad med og former prinsen. Men så kommer spørsmålet, «hvorfor er det mennesker?» Det er et spørsmål som sannsynligvis er større enn han hadde tenkt, og Mamma kan ikke helt enkelt svare på det. Fra sidelinjen tenker jeg med humor i blikket......det er vel tidlig å komme med blomstene og biene. Kanskje hele skapelsesberetningen i en eller annen versjon er svaret han trenger, men det er jo ikke det han spør om. Han spør jo ikke hvordan vi er blitt til, han spør hvorfor?

Hvorfor er det mennesker her? Hva faen gjør vi her på denne kloden som er så vakker og samtidig så forrykt gal, nettopp fordi vi er her.....eller? Lille Kaspian rører ved urspørsmålet.  Ikke hvordan denne verden og vi med den er blitt til, men hvorfor..... Og det er her det igjen er herlig å være «ung med erfaring», for dette har man bevisst og ubevisst tenkt mye på opp igjennom livet.

Etter min mening er det her det religiøse, og troen kommer inn i bildet. Hvorvidt verden ble skapt på 7 dager, eller ved «The Big Bang» for milliarder av år siden er helt uinteressant, det som betyr noe er hvorfor er vi her, og svaret er egentlig helt enkelt - vi er her for kjærlighet. Ikke bare forelskelsen, den kraften som oppstår mellom mennesker, men kjærligheten til alt og alle. Kjærligheten er det eneste jeg ikke finner noen fullgod vitenskapelig forklaring på. Kjærligheten bringer oss videre, for den er i stadig utvikling, og vi med den. Utfordringen er at den ikke er gratis.

Kjærligheten krever at vi jobber med den, eller rettere sagt med oss selv. For å oppleve kjærligheten, eller «gud» om man vil, må man jobbe for det, i hovedsak med seg selv. Vi må lære oss å elske, og gjennom det bli bedre mennesker, for hverandre, med hverandre, for samfunnet vårt, og for naturen, ja rett og slett hele verden. Vi kan egentlig bare begynne med Kardemommeloven, like aktuell for store og små. Men enda så smart den er, må vi i tillegg ha troen.....troen på kjærligheten, for det er den sanne tro, det er jeg overbevist om.