Har jo dratt på hytta for f…. !
Jeg har tidligere skrevet om omstillingen. Den fra å være topp motivert bidragsyter i samfunn og næringsliv til å pli «pensjonist». Ja da, jeg skriver pensjonist i gåseøyne, for det er helt utrolig, men aktivitetsnivået er til tider fortsatt på topp, men også preget av ro og slække dager. Timeplanen styres helt av egen lyst, og litt av kjæresten's da. For meg har denne overgangen ikke vært bare lett, til tross for en aksept om at jeg ikke har noe mer å bidra med i samme felt som mitt livslange virke lenger. Men etter en tid, ca et år, aksepterte jeg i alle fall at det er greit å nyte en fri hverdag, uten dårlig samvittighet, så den er grei.
Neste utfordring dukket opp i erkjennelsen av at «nå er vi fri, nå kan vi gjøre som vi vil, skal vi komme oss skikkelig bort?» Så begynte en sporadisk leting på nett, sånn nå og da, etter drømmehuset, et stille og rolig sted med nærhet til båt og sjø, ikke for langt unna familie, skiterreng etc. etc. Men for hvert «prosjekt» jeg fremla for kjæresten, fikk jeg bare høre at det ikke nådde opp mot det vi har. «Vi har det jo så bra her vi bor vi!» Og for så vidt, så har vi jo det. Nær skogen, kort vei til det meste, og alt vi trenger for å leve et meningsfylt liv og utøve våre ulike virker – nærmest perfekt vil jeg si.
Så har jeg endelig skjønt det da. Jeg har nok for lenge siden ramla inn i det ur-norske; at man må dra vekk for å koble av. I et drøyt sommerhalvår har vi jo alltid kunnet dra ut med båten for å koble av, men noen hytte å koble av på om vinteren har vi jo ikke, og veldig glad i å reise er vi mildest talt ikke. Men etter mange år med mye jobb, og liten tid hjemme til diverse nødvendigheter (vedlikehold etc.), har også hjemme på en måte blitt et sted for stress, snarere enn et sted å slappe av. Men nu….
Nu har jeg altså sett lyset; Denne nye tilværelsen tilbringes jo på «hytta», for huset vårt er jo bare et sted vi slapper av med det vi har lyst til, så vi bor jo faktisk på hytta nå. Det er her vi skal kose oss, slappe av og nyte fraværet av timeplaner og stress….og det har jeg først forstått nå. Jeg må jo være utrolig treig! I over to år har jeg trodd at jeg må vekk herfra for å slappe av, og så er det jo nettopp her hjemme på «hytta» jeg virkelig kan gjøre det. Vi har jo mang en gang snakket om hvor deilig det er å ta en skitur i marka her, for så å returnere hjem til boblebad, god mat, musikk og alt annet, i stedet for å stresse av gårde på en hytte langt unna hver helg. Utrolig, men nå er det altså helt klart for meg:
Vi har jo faen meg dratt på hytta, det gjorde vi da vi pensjonerte oss, og her blir vi. Dette er jo et perfekt utgangspunkt for alle aktiviteter innenfor våre preferanser, både innomhus og utomhus. Vi trenger ikke noe annet, vi trenger ikke mer, vi har det helt på G her, hvor vi kan fylle livet med alt fra meningsløst tull til betydningsfulle aktiviteter. Det er bare så utrolig treigt at jeg ikke har forstått det før nå. Finn-søket etter ny bolig er nå stengt ned, og roen har senket seg ned på et enda bedre nivå. Det er nok av problemer i livet, om man ikke skal sette i gang en storstilt reetablering også – bare for å koble av! Akk av meg, håper virkelig vi får mange bra år her på «hytta».