Det er kanskje ynkelig…

Det er kanskje ynkelig at det er penger som må til for å motivere folk til å bygge selskaper og skape arbeidsplasser. Ynkelig at noen gjør dette, og tjener fett på det. Ynkelig at de ikke kunne gjort det som lavtlønnet, og bare vært motivert av anerkjennelse, suksess og viten om at de har bidratt til samfunnet, mer – ofte mye mer enn hvermannsen.

Men sånn er det altså ikke. Det hadde kanskje vært ideelt, men vi mennesker er vel bare ikke sånn. Vi får ikke folk så idealistiske at lønn ikke betyr noe. De kunne selvsagt fått bananer i stedet, men å være ansvarlig for et selskap hvor du må håndtere tonnevis med bananer til deg selv og dine ansatte, det ække lett. I tillegg må du jo samle opp og sende kassevis med bananer til staten etter endt årsoppgjør. Nei, penger er jo praktisk da.

Det er kanskje ikke så ynkelig likevel da, det med betaling for arbeid. Det er vel en del av det vi kaller kapitalisme, som jo fungerer godt hånd i hånd med, og som grunnlag for demokratiet. Og demokrati vil vi vel ha, eller? Det er jo nok av eksempler på «ideelle» samfunnsordninger som aldri endte opp som noe annet enn diktaturer, med ekstremt mye til makthavere, og ditto minimalt til folk flest, iblandet MYE korrupsjon.

Det som selvsagt er synd, er at en del yrkesgrupper tjener for lite, og en del yrkesgrupper tjener for mye, altfor mye. I næringslivet er det en markedsstyrt naturlig mekanisme. I det offentlige Norge, som ikke finansieres med overskudd, men med skattepenger fra oss alle, er det politisk styrt, mer enn markedsstyrt, og det er kanskje noe av grunnen til at enkelte i det offentlige tjener for mye, og mange tjener for lite.

Uansett hvor mye du tjener, skal en del av inntekten gå tilbake til samfunnet og fellesskapet. De som tjener lite bidrar med litt, de som tjener mye bidrar med vesentlig mer, så langt er det vel helt greit? Problemet kommer når noen, enten de tjener mye eller lite, prøver å sikre fremtiden for seg og sine ved å leve måteholdent og dermed klare å spare litt til fremtidige formål. Da vil staten ha sin del av våre oppsparte midler også?!?

For meg er det helt logisk at vi bidrar med en del av inntekten til statskassa, kommunekassa etc., men når du klarer å spare for å være selvhjulpen i fremtiden, burde du vel få ha det du har spart i fred. Disse midlene er jo allerede beskattet, og blir det igjen når de brukes (MVA og annet). At vi skal skattlegges for å spare er for meg ubegripelig, enten det er til pensjon, bolig eller nærings-virksomhet. Det gir liten grad av forutsigbarhet.

En annen side ved dette er jo at denne typen beskatning inspirerer oss til mer overforbruk, i og med at det å sette av midler for fremtiden blir både usikkert og uinteressant – altså ikke helt i tråd med moderne miljøtenkning heller.

Poenget er at vi som samfunn bør beskatte inntekt, ikke formue. Formueskatten virker urettferdig på alt fra pensjonister til store selskaper og deres eiere. Klart de som tjener mest skal bidra mest, men det må være med inntektsskatt. Først da kan folk og selskaper legge opp en trygg strategi for fremtiden. Pensjonisten kan sikre sin fremtid, folk i arbeid kan sette av midler til pensjon (og det bør man, tro meg) og selskaps-eiere kan investere kapital i ekspensjon, utvikling og nye arbeidsplasser i stedet for å måtte ta ut selskapskapital til å betale formuesskatt – det er da logisk det?

Så er det jo også noe å tenke på at de som tjener aller mest kanskje kunne begynne å innse at det er en grense for hvor mye de trenger for sitt opphold her på jorden. Det gjelder ikke minst i det offentlige, som jo er finansiert med våre skattepenger. Det er greit at våre politikere får nok midler til å løse sine oppgaver, men hvor mange direktører trenger vi egentlig i offentlig sektor? Hvor mange luftslott kan politikere ukritisk investere våre skattepenger i? Det er faktisk mange spørsmål som bør stilles – litt høyere kanskje – nå ved inngangen til et nytt år, med valg og greier.

Våre ansvarlige(?) politikere skal selvsagt ha en god inntekt, sitte trygt og ha et godt arbeids-miljø, men MÅ de jobbe midt i sentrum alle sammen, oppå en tunell som må senkes for sikkerheten? Det går med ekstremt store summer for å sørge for dette nye bygget de har bevilget seg, penger som kunne løst mange tiltrengte offentlige oppgaver rundt om. 

Er det i det hele tatt klokt å ha et slikt terrormål midt i sentrum??? Jeg er ganske sikker på at de kunne realisert sikre drømme-arbeidsplasser for seg og sine for om lag en fjerdedel av de midlene som kommer til å gå med nå, litt utenfor sentrum. Skal disse apekattene virkelig få lov til å bruke sååååå mye bananer (les: våre surt opptjente skattepenger) på dette sånn uten videre?

Hvorfor protesteres det ikke mer iherdig mot offentlig sløseri? Hvorfor stilles ingen til ansvar når milliardene renner ut i sanden, til luftslott, overskridelser og annet Mor Norge bare «MÅ HA»…. Jeg tror vi har det for godt, vi gidder ikke si fra, og det er synd, for når alt kommer til alt er det vel nettopp det at vi lar dette sløseriet skje, som er det mest ynkelige her på berget?