Bussiness og vennskap – i ettertid

Etter 45 år i en «normalt kjedelig», men akk så spennende og hyggelig bransje, sitter man igjen med et tilbakeblikk på et arbeidsliv som var meget sosialt, med et stort og godt kontakt-nett og gode kolleger. En rikdom i seg selv, men etter 3 år borte fra arbeidslivet har de fleste forsvunnet inn i tåka, relativt raskt. Etter så mange år er det mange man kjenner, noen få som er venner, og så er det også en tre-fire mennesker som har blitt ekstra betydningsfulle; gode venner for livet.

Når man har hatt hundrevis av kontakter opp gjennom, er det ganske spesielt og veldig bra at man sitter igjen med noen skikkelig gode vennskap. Dette er for så vidt ikke så overraskende. Når man reiser mye og treffer mange, og business, strategi og fag har topp prioritet, blir det som regel med det, men en og annen gang treffer man folk man legger merke til. Business-folk eller teknologer, hvor du umiddelbart fatter interesse for mennesket bak.

Da faller «guarden», og man ser litt lenger, og blottlegger litt mer av seg selv, legger formalia til side, og så får man en god venn. Kanskje en venn for livet til og med, som kan komme til å bety ganske mye, ikke bare for videre utvikling av fagområder, men først og fremst menneskelig utvikling. De dette gjelder i mitt tilfelle er noen med litt mer livserfaring, og de vet godt hvem de er. Jeg var jo så ung da jeg begynte i gamet, etter nettopp å ha mistet min egen far – kanskje jeg i noen tilfeller så en slags farsfigur hos disse? Ikke vet jeg, men betydningsfulle venner har de blitt, fra fjern og nær.

Uansett, så er det sannsynligvis det viktigste jeg sitter igjen med etter 45 år i arbeidslivet. Alle disse vennskapene som kom og gikk, og aller mest de som varer livet ut, de som fortsatt betyr like mye nå 3 år etter at karrieren ble lagt på hylla. Å vite at det er noen fra den tiden som er gode, nære venner også i mitt nye liv, det er en egen rikdom. Venner som kjenner meg godt både som yrkes- og privatmenneske, fordi de har vært der gjennom store deler av livet. Det spiller ingen rolle om det er fem år eller to uker siden sist – det er like verdifullt hver gang vi møtes, akkurat slik det er med «vanlige» bestevenner opp gjennom livet.