A Day In The Life - i takknemmelighet til livet.
Ikke vet jeg, men denne lørdagen jeg vil berette om var bare helt unikt bra. Det blir ikke bedre med allverdens greier å skryte av, jeg mener fantastiske reiser, topp restauranter, strender og blått hav så langt du ser. Her, med base i et gammelt hus på Kolbotn, har for meg den ultimate lykke utspilt seg – fra morgen til kveld, hør bare her:
Noe skjer allerede kl. 08:00, min kjære glir lydløst ut av dynen og soverommet, jeg snur meg rundt og lar søvnen overta litt til. Jeg våkner igjen til fjerne kjøkkenlyder, ikler meg en truse og tasser ut på kjøkkenet. Der er min elskede i gang med brødbakst, og har brygget to kopper te, som bringes tilbake på soverommet. Teen nytes sittende med kryssord og nitimen i radioen – så fredelig og godt.
Så, etter del en (av nitimen) er det ingen bønn, opp og «hoppe»! Til tross for en sen og slakk morgen, skal et antall øvelser utføres, for å holde skroget i orden. Dette er nøye timet, for kl. 10:55 er det Finn Bjelkes Popquiz på Radio Norge, helt parallelt med ferske rundstykker (brødene er fortsatt i ovnen) bløtkokte egg og gaffelbiter, samt kaffe og juice. Maksimal start på en lørdag i desember.
Ute er det sol og blå himmel, så lenge det varer – vi rett og slett må ut, opp i høyden å få med oss det lille solskinnet som er mulig på denne tiden. Vi klargjør oss for tur, suser opp til Tårnåsen, og legger ut på tur på Grønliåsen med branntårnet som selvsagt mål. Glatt og isete er det, men vi er jo ikke SÅ gamle at det betyr noe. Lite folk i marka, men på toppen er det jo noen. Vi entrer tårnet og skuer utover et utrolig vakkert landskap med fjorden i sentrum. Vi er så drit heldige som kan stå her oppe og nyte utsyn, få frisk kald luft i lungene og kjenne vinteren prøve å ta grep. Fantastisk – og helt ubetalelig, hele turen.
Hjemturen går innom butikken, vi slår oss løs med entrecote og bakt potet for kvelden. Så er det hjem til «hytta» vår, frem med støvsuger og vaskegreier. Litt husarbeid på laugardagen er vel helt på sin plass, før det er lunsj, med ferskt nybakt brød med makrell i tomat, agurk og majones. Vanskelig å ikke smile bredt akkurat da - også. Etter lunsj har vi et uttrykt felles behov for meditasjon og annet.
Vi sitter i sengen, godt under dyna. Vi kjenner hverandres nærhet, og lar oss synke ned i meditasjonens dyp. Der nede kobles verden ut, der nede kommer følelsene utenpå. Sensitiviteten sammen med sitrende forventning er med når vi stiger opp igjen, føler hverandres kropper, intimt, varmt og vakkert. Samspillet beveger seg mot et klimaks, så sprer harmonien seg i hele kroppen, den kroppen vi skal ha med oss videre gjennom resten av dagen - fantastisk.
Så går vi hver til vårt, jeg starter på årets julebrev, leser litt mail, skriver litt før jeg går ned i kjeller'n. På veien minner jeg min kjære om å legge poteter til baking før hun følger etter. Nede kommer jeg i gang med innspilling av et nytt gitartema til min siste låt. Så etter akkurat passe lenge kommer hun ned, medbringende 2 glass vin, og vi øver oss gjennom en 3 – 4 låter, før vi begynner å legge bass på Life On Earth, og etter et par forsøk begynner det å ligne noe. Noen flere kvelder, så sitter den låten også.
Tiden flyr, og vi gir oss kjøkkenet i vold, forbereder råvarer og koser oss med kokkeleringen, etter hvert til tonene fra Peter Gabriels siste skive I/O – beste på lenge. Så er det bare å synke ned i sofaen, nyte et framifrå selvprodusert måltid med en god vin og se en svert god film, før vi til slutt kryper tett sammen i under dynen og sovner som barn.
Så bra kan faktisk en lørdag i mørke desember være, og når det er mulig er det ikke behov for noe annet eller «større» for virkelig å føle at man lever og er lykkelig. Det er en utrolig god følelse å kunne oppleve en slik dag sammen med den man elsker. Og, vi er så privilegerte at vi dagen etter fyller «hytta» med barn og barnebarn og har det kjempefint sammen hele gjengen – utrolig hva som går an, bare man setter pris på og lever ut alle livets nære, små og store gleder.
Just Another Day:
Og så er det naturligvis slik at en annen dag våkner man med et «blylodd i magen» og synes dagen, som ligger der foran en er mørk og tung… Og selv om det kan se mørkt ut, er det nettopp da man kan tenke over lørdagen beskrevet over, komme seg på beina, kjøre treningsopplegg, lage havregrøt og spise frokost, så ser alt allerede så meget bedre ut.
Så er det bare om å gjøre å starte på det som for en time siden var et kjempeproblem, få det til, og innse at livet ikke er noe uten en del utfordringer heller. Det å få til ting, nesten uansett hva det er, gir en utrolig boost, og plutselig er alt på stell og livet smiler. Jeg fikk faen meg gjort ferdig den jævla vedboden før vinteren satt inn også. Etter lunsj blir det gjerne både en tur ut og mer musikk – livet blir ikke bedre – det trengs ikke mer - ikke for meg i alle fall.